Forskningsetikk

Etikk

Jeg må innrømme at jeg har ikke tenkt noe særlig på etikk i mine studier ved NTNU frem til nå. Det er ikke noen som jeg føler ”gjelder” meg og mine studier. Men jeg skjønner jo at når man skal skrive en artikkel og evt utvide horrisonten med nye problemstillinger, blir man ”tvunget” til å forholde seg til det. For min egen del synes jeg etikken henger sammen med holdninger og normer. Hvordan man blir påvirket av miljøet (skole og/eller arbeid), fører til å skape holdninger som bidrar til å følge de etiske retningslinjene som gjelder. Dersom etikken ligger begravd i en skuff, vil miljøet rundt bli påvirket av dette og det vil muligens bli lettere å jukse.

Ved å belyse etikken i hverdagen, vil det bli enklere å ta hensyn til etiske problemstillinger, uten at man styrer hverdagen til den enkelte forsker. Å ha enkle retningslinjer vil preventivt bidra til å hindre juks og bedrag. Jeg er enig med Ivar A. Bjørgen om at der må være rom for feiling også i forskningen. Men på den andre siden er også oppfølging og kontroll viktig slik at evt juks (ubevisst) blir oppdaget. Veiledningen må altså bli brukt for å bringe forskeren på riktig kurs. Bevisst juks er helt forkastelig og tyder på at de det gjelder får for fritt spillerom. Det burde ikke være mulig, men det tyder jo på at vedkommende ikke har de holdninger som kreves for å drive med forskning. Hvorfor noen velger å gjøre dette ? Det kan jo ikke være noe å vinne på det. Vertfall ikke på langsikt, noen føler seg kanskje (økonomisk) presset. Hva vet jeg ? Når jukset bli oppdaget vil jo karrieren til vedkommende være over.

I forsvaret har etikk blitt satt i forkus etter flere hendelser innenfor koorupsjon og bedrageri de siste åra. Ett eksempel er tidligere Kontreadmiral Atle Karlsvik som ble mistenkt for ”økonomiske misligheter” i 2005, blant annet underslag av penger ved bruk av reiseregninger. Som en høyt ansatt i forsvaret får man ett stort ansvar og mye makt. Det er tydelig ikke alle som klarer å skille rett fra galt, og da er det på tide med holdningsskapende kampanjer. Etikk er satt på dagsordenen for å hindre at lignende saker skal dukke opp i fremtiden. Forsvaret er avhengig av støtte fra samfunnet, og uten etikken i ryggen vil forsvaret miste tillit.

”Problemet er at enkeltsaker kan ødelegge for en hel yrkesstand. Det tar kort tid å rive ned et omdømme og lang tid å bygge opp tilliten igjen”
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Dette gjelder også innenfor forskningen, selv om det bare var en forsker i regi av Norsk Institutt for Naturforskning som jukset, fører det til dårlig rykte for hele enheten.

Når det gjelder min artikkel og diskusjonen rundt forsvarets krav til fremdriftsmaskineriet tror jeg ikke dette kommer til å bli noen form for etisk dilemma. Så lenge jeg holder meg unna områder som er konfidensielle.

Retorikk

Hva er retorikk
Når man ser i ordbøker så betyr retorikk veltalenhet eller talekunst. Og man tenker ikke bare på ord som blir sagt men også det som blir skrevet. (De fleste taler blir jo også skrevet og omskrevet flere ganger før de kommer verbalt frem gjennom en taler.) Så det er altså en type teknikk og måte å presentere et stoff på som kalles retorisk. Herunder språkelig sammensetning og virkningen det har på mottakeren. Hvordan fungerer teksten på mottakeren og hvordan man lykkes i å formidle et budskap slik at leseren blir overbevist. Målet er at leseren skal tro på temaet og kunne være enig i argumentasjonen slik at man oppnår enighet (eller i hvertfall ikke helt motstridende meninger). En tekst med god retorikk formidler altså budskapet med overbevisning og teksten når sin målgruppe.

Altså retorikk er evnen til å formidle de mest positive sidene ved sin argumentasjon og overbevise sin målgruppe.


Retorisk analyse av en tekst:
Ved analyse av en retorisk tekst ville jeg forsøkt å besvare følgende spørsmål:

1) Hvem er forfatteren?
2) Hva er forfatterens hensikt med teksten?
3) Hvem er teksten rettet til?
4) Hva er innholdet i teksten?
5) Hvordan samspiller form og innhold?
6) Hva er den retoriske situasjonen?
7) Lykkes teksten med å oppfylle forfatterens mål?

Der jeg ville vektlagt spørsmål nr 7 ( og nr 2, de henger sammen)

Utkast til første side

Diesel elektrisk fremdrift, en fremtid for forsvaret ?
Vil ny teknologi forbedre elektrisk fremdriftsmaskineri så mye, at forsvaret velger å benytte seg av konseptet i fremtidige prosjekter.


Abstrakt:
Her kommer det etter hvert et sammendrag av artikkelen min. Dette var dessverre veldig vanskelig å skrive nå, så jeg lar det stå åpent foreløpig.


Innledning:
Diesel elektrisk fremdrift er benyttet i fartøy siden tidlig på 1900 tallet, og det har sine fordeler og bakdeler som de fleste fremdriftsmaskinerier har. Marinen består i dag av blant annet Ula-klasse ubåter som er bemannet med diesel elektrisk fremdrift. I Forsvaret er det bare ubåtene som har hatt denne typen fremdriftssystem, helt frem til 2001 da ble Kystvaktskipet Svalbard tatt i bruk. KV Svalbard er altså det første overflate fartøyet i Forsvaret som har diesel elektrisk fremdrift. Teknologien til gjennomføring og bruk av (diesel) elektrisk fremdrift er tilstede, men Forsvaret ser ikke ut til å være overbevist om at dette er den beste løsningen på fremtidens overflatefartøy.

I senere tid har teknologien utviklet seg kraftig innenfor feltet elektrisk fremdrift. Aker Kværner jobber med ett ”low loss concept” som blant annet bidrar til å redusere tyngden på hjelpeutstyret. Vekten er tradisjonelt sett en av bakdelene med diesel elektriske systemer og en av grunnen til at noen velger andre fremdriftsløsninger. Siemens arbeider også med et prosjekt som vil redusere vekten på hovedmaskineriet, de ønsker å produsere motorer og generatorer ved hjelp av superledere. Dersom man kan sette disse to nyutviklingene sammen, vil noen av bakdelene innenfor diesel elektrisk fremdrift reduseres og konseptet kan dermed bli svært attraktivt for skipsfarten og Forsvaret.

Kommentar
Muligens jeg skal ta med ”standard” opplistingen av fordeler og ulemper med diesel elektrisk fremdrift under innledningen, eller om jeg skal ta dette med senere i artikkelen. Det har jeg ikke bestemt meg for enda synes det er litt vanskelig å helt definere innledningen enda siden jeg ikke vet 100 % hva som kommer senere.
Har veldig lyst å la det bli en studie av de nye prosjektene som det jobbes med nå (som nemt ovenfor), men vet ikke helt om dette er gjennomførbart. Derfor må jeg snakke med noen som er litt mer inne i dette- fagligsett en det jeg er, og det må vente til etter midtsemestrene mine…
Alle synspunkt på dette utkastet til innledning mottas med stor takk.

Kildekritikk:

Det er ikke alltid enkelt å vite om det man finner på Internett er noe man kan stole helt og fullt på, så her er det nok viktig å være kritisk.
Jeg har for det meste benyttet meg av Biblioteket sine artikkelsøk gjennom databaser og søk etter eTidsskrifter. Artiklene man finner da er hentet fra tidsskrift som NTNU abonnerer på, og de er anerkjente fagtidskrifter. Derfor har jeg ikke undersøkt så mye mer rundt troverdigheten til de artiklene. Det er når man søker fritt på Internett at utfordringene kommer, her dukker det opp utrulig mye som har en heller tvilsom troverdighet, derfor prøver jeg å bare benytte meg av informasjon som kommer fra ansatte ved kjente bedrifter, helst informasjon som står på deres hjemmeside, for eksempel på Aker Kværner: http://www.akerkvaerner.com
I tilegg har jeg benyttet meg av noen artikler fra Skipsrevyen, dette er ikke noe tekniskvitenskapelig anerkjent blad, men det har en ganske stor lesekrets. Når jeg benytter meg av informasjon fra denne publikasjonen er det mer som en henvisning av informasjon jeg allerede viste, men som jeg ikke har noen alternativ henvisning til (utenfor forsvaret).
Når det gjelder troverdigheten til de fleste artiklene bruker jeg også ofte referanselisten som en “test” på at de har en troverdig artikkel. Kjente referanser og anerkjente (og ofte brukte) artikler bygger oppunder og forsterker troverdigheten.

Foreløpig referanseliste

Referanseliste i Vancouverstil:

1. Aksu S, Aksu S, Turan O. Reliability and Availability of Pod Propulsion. System Quality And Reliability Engineering International 2006; 22:41–58.

2. Bretz EA. Super Conductors on the High seas, New ship motors propel a quiet revolusjon. IEEE Spectrum; 2004;41(1):60-67.

3. Commander Little GT, Commander Erskine PA, Norton P. Demonstrating the Electric ship. Naval Engineers Journal. 2003;115(4): 91-105.

4. Frank M, Van Haßelt P, Kummeth P, Massek P, Nick W, Rothfischer H, Schmidt H, Wacker B, Neumüller HW, Nerowski G, Frauenhofer J, Hartig R, and Rzadki W. High-Temperature Superconducting Rotating Machines for Ship Applications. IEEE Transactions On Applied Supercondutivity. 2006;16(2):1465-68.

5. Henriksson, T. Safety Aspects On Diesel-Electric Propulsion. 2nd International Conference on Diesel Electric Propulsion. Helsinki, Finland. 1998:2

6. Snitchler G, Gamble B, Kalsi SS. The Performance of a 5 MW High Temperature Superconductor Ship Propulsion Motor. IEEE Transactions On Applied Supercondutivity. 2005;16(2):2206-09.

7. Strønen AB, redaktør. Diesel-elektrisk har tatt stort skritt fremover. Bergen: Skipsrevyen. 2005;3. Tilgjengelig fra http://www.skipsrevyen.no/.

8. Ådnanes, AK. Maritime Electrical Installations And Diesel Electric Propulsion. Oslo: ABB AS Marine; 2003.