Forskningsetikk
Etikk
Jeg må innrømme at jeg har ikke tenkt noe særlig på etikk i mine studier ved NTNU frem til nå. Det er ikke noen som jeg føler ”gjelder” meg og mine studier. Men jeg skjønner jo at når man skal skrive en artikkel og evt utvide horrisonten med nye problemstillinger, blir man ”tvunget” til å forholde seg til det. For min egen del synes jeg etikken henger sammen med holdninger og normer. Hvordan man blir påvirket av miljøet (skole og/eller arbeid), fører til å skape holdninger som bidrar til å følge de etiske retningslinjene som gjelder. Dersom etikken ligger begravd i en skuff, vil miljøet rundt bli påvirket av dette og det vil muligens bli lettere å jukse.
Ved å belyse etikken i hverdagen, vil det bli enklere å ta hensyn til etiske problemstillinger, uten at man styrer hverdagen til den enkelte forsker. Å ha enkle retningslinjer vil preventivt bidra til å hindre juks og bedrag. Jeg er enig med Ivar A. Bjørgen om at der må være rom for feiling også i forskningen. Men på den andre siden er også oppfølging og kontroll viktig slik at evt juks (ubevisst) blir oppdaget. Veiledningen må altså bli brukt for å bringe forskeren på riktig kurs. Bevisst juks er helt forkastelig og tyder på at de det gjelder får for fritt spillerom. Det burde ikke være mulig, men det tyder jo på at vedkommende ikke har de holdninger som kreves for å drive med forskning. Hvorfor noen velger å gjøre dette ? Det kan jo ikke være noe å vinne på det. Vertfall ikke på langsikt, noen føler seg kanskje (økonomisk) presset. Hva vet jeg ? Når jukset bli oppdaget vil jo karrieren til vedkommende være over.
I forsvaret har etikk blitt satt i forkus etter flere hendelser innenfor koorupsjon og bedrageri de siste åra. Ett eksempel er tidligere Kontreadmiral Atle Karlsvik som ble mistenkt for ”økonomiske misligheter” i 2005, blant annet underslag av penger ved bruk av reiseregninger. Som en høyt ansatt i forsvaret får man ett stort ansvar og mye makt. Det er tydelig ikke alle som klarer å skille rett fra galt, og da er det på tide med holdningsskapende kampanjer. Etikk er satt på dagsordenen for å hindre at lignende saker skal dukke opp i fremtiden. Forsvaret er avhengig av støtte fra samfunnet, og uten etikken i ryggen vil forsvaret miste tillit.
”Problemet er at enkeltsaker kan ødelegge for en hel yrkesstand. Det tar kort tid å rive ned et omdømme og lang tid å bygge opp tilliten igjen”
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Dette gjelder også innenfor forskningen, selv om det bare var en forsker i regi av Norsk Institutt for Naturforskning som jukset, fører det til dårlig rykte for hele enheten.
Når det gjelder min artikkel og diskusjonen rundt forsvarets krav til fremdriftsmaskineriet tror jeg ikke dette kommer til å bli noen form for etisk dilemma. Så lenge jeg holder meg unna områder som er konfidensielle.
Jeg må innrømme at jeg har ikke tenkt noe særlig på etikk i mine studier ved NTNU frem til nå. Det er ikke noen som jeg føler ”gjelder” meg og mine studier. Men jeg skjønner jo at når man skal skrive en artikkel og evt utvide horrisonten med nye problemstillinger, blir man ”tvunget” til å forholde seg til det. For min egen del synes jeg etikken henger sammen med holdninger og normer. Hvordan man blir påvirket av miljøet (skole og/eller arbeid), fører til å skape holdninger som bidrar til å følge de etiske retningslinjene som gjelder. Dersom etikken ligger begravd i en skuff, vil miljøet rundt bli påvirket av dette og det vil muligens bli lettere å jukse.
Ved å belyse etikken i hverdagen, vil det bli enklere å ta hensyn til etiske problemstillinger, uten at man styrer hverdagen til den enkelte forsker. Å ha enkle retningslinjer vil preventivt bidra til å hindre juks og bedrag. Jeg er enig med Ivar A. Bjørgen om at der må være rom for feiling også i forskningen. Men på den andre siden er også oppfølging og kontroll viktig slik at evt juks (ubevisst) blir oppdaget. Veiledningen må altså bli brukt for å bringe forskeren på riktig kurs. Bevisst juks er helt forkastelig og tyder på at de det gjelder får for fritt spillerom. Det burde ikke være mulig, men det tyder jo på at vedkommende ikke har de holdninger som kreves for å drive med forskning. Hvorfor noen velger å gjøre dette ? Det kan jo ikke være noe å vinne på det. Vertfall ikke på langsikt, noen føler seg kanskje (økonomisk) presset. Hva vet jeg ? Når jukset bli oppdaget vil jo karrieren til vedkommende være over.
I forsvaret har etikk blitt satt i forkus etter flere hendelser innenfor koorupsjon og bedrageri de siste åra. Ett eksempel er tidligere Kontreadmiral Atle Karlsvik som ble mistenkt for ”økonomiske misligheter” i 2005, blant annet underslag av penger ved bruk av reiseregninger. Som en høyt ansatt i forsvaret får man ett stort ansvar og mye makt. Det er tydelig ikke alle som klarer å skille rett fra galt, og da er det på tide med holdningsskapende kampanjer. Etikk er satt på dagsordenen for å hindre at lignende saker skal dukke opp i fremtiden. Forsvaret er avhengig av støtte fra samfunnet, og uten etikken i ryggen vil forsvaret miste tillit.
”Problemet er at enkeltsaker kan ødelegge for en hel yrkesstand. Det tar kort tid å rive ned et omdømme og lang tid å bygge opp tilliten igjen”
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Dette gjelder også innenfor forskningen, selv om det bare var en forsker i regi av Norsk Institutt for Naturforskning som jukset, fører det til dårlig rykte for hele enheten.
Når det gjelder min artikkel og diskusjonen rundt forsvarets krav til fremdriftsmaskineriet tror jeg ikke dette kommer til å bli noen form for etisk dilemma. Så lenge jeg holder meg unna områder som er konfidensielle.

1 Comments:
Du har gode refleksjoner omkring forskningsetikk og godkjent øving om både etikk og retorikk.
Legg inn en kommentar
<< Home